Et tilbakeblikk i kurdisk historie viser det faktum at kurdiske kvinner har ofret veldig mye for den kurdiske saken. Kvinner som Khanzad og Hapsa`khan har spilt effektive roller i den kurdiske kampen for selvstendighet. Mest kjent er kanskje Leyla Qasim som kjempet mot Baath regimet i slutten av 60-årene og begynnelsen av 70-årene.
A look back on history, shows that it is a fact that Kurdish women, have sacrificed a lot for the Kurdish cause. Women like Khanzad and Hapsa'Khan have played effective roles in the Kurdish struggle for independence. Most prominent of them is perhaps Leyla Qasim, who fought against the Baath regime in the late 60's and early 70's.
Leyla Qasim ble i 1952 i byen Banmil (Xaneqin- sør Kurdistan) født inn i en fattig familie. Etter å ha fullført sin skolegang frem til videregående, bestemte Leyla og hennes familie seg for å reise til Bagdad der hun var bestemt på å studere videre ved Universitet i Bagdad. Både Leyla og hennes søsken, Sebîhe, Selam, Sefa û Selah var alle glad i studier og var veldig skoleflinke.
Leyla Qasim was born in 1952 in the town Banmil (Xaneqîn - South Kurdistan) into a poor family. After completing her education up till highschool, Leyla and her family decided to move to Baghdad, where Leyla was persistent on attending the University in Baghdad. Leyla was like her siblings, Sebîhe, Selam, Sefa and Selah very fond of studying and did well at school.
I en alder av 19-20 ble Layla Qasim kjent med den kurdiske studentforeningen ”Yekèti Xwènkarani Kurd” som fikk stor betydning for henne, både sosialt og politisk. Helt siden barndommen sin, da hun og hennes familie til stadig ble undertrykt av Baath regimen, var Leyla alltid bevisst på og engasjert i kurdernes kamp for frihet, og dette engasjementet ble bare sterkere og sterkere opp gjennom årene.
At the age of 19-20 Leyla was introduced to the Kurdish student-organization "Yekêtî Xwênkaranî Kurd" - which was of great importance to her both socialy and politically. Early on from her childhood, when she and her family were constantly oppressed by the Baath regime, Leyla was always conscious of and active in the Kurdish struggle for freedom, and this engagement grew stronger and stronger by the years.
Leyla Qasim jobbet for at ”Yekèti Xwènkarani Kurd” skulle øke sin politiske kamp i hjertet av fienden, Bagdad, for at kurdernes krav om selvstendighet skulle bli hørt. Hun var en av frontfigurene i organisasjonen og karakterisert av sine kollegaer som en stor og iherdig forkjemper for kurdisk selvstendighet. Hun ble beskrevet som en; ”..som tenkte Kurdistan, drømte Kurdistan, pustet Kurdistan og levde Kurdistan”.
Leyla Qasim worked to increase the political struggle of "Yekêtî Xwenkaranî Kurd" at the core/heart of the enemy, Baghdad, so that the Kurd's demand for independence be heard. She was one of the lead-figures in the organization and was described by her colleuges as great and passionate fighter for Kurdish independence. Furthermore she was described as somebody who: "thought Kurdistan, dreamt Kurdistan, breathed Kurdistan and lived Kurdistan".
En viktig faktor og pådriver til hennes økende engasjement, var oppbyggingen og resultatene av den kurdiske revolusjonen ledet an av Mullah Mustafa Barzani. Baath partiet på sin side iverksatte store politiske og militære angrep på kurdere og kurdiske byer, blant disse ble også flere kurdiske studenter arrestert for politisk virksomhet, deriblant Leyla Qasim. Leyla Qasim ble arrestert med eksplosiver under hennes planlegging av forsøket på å sprenge Baath partiets hovedkvarter i Bagdad. Baath Regimet så Leyla Qasim som en stor potensiell fare for deres politiske orden og erklærte henne for en terrorist.
One of the factors and motivators in her increasing engagement was the process and results of the Kurdish revolution lead by Mellah Mustefa Barzanî. The Baath party on the side, put in motion fierce political and military attacks on the Kurds and Kurdish cities, among these several Kurdish students were also arredted for political activity, as was Leyla Qasim. Leyla Qasim was arrested with explosives under her planned attempt to blow up the Baath's headquarters in Baghdad. The Baath regime saw Leyle Qasim as a potential and great danger to their political order and thus declared her a terrorist.
Leyla Qasim ble den første kvinnen i Iraks historie noensinne som ble dømt til henging for politisk virksomhet.
Leyla, sammen med 4 av hennes nære venner og medlemmer av ”Yekèti Xwènkarani Kurd”, ble i Mai 1974 dømt til døden ved henging for politisk virksomhet. De fikk verken en forsvarer eller juridisk veiledning i sine saker.
Leyla Qasim was the first woman ever in Iraqi history to be executed for political activism.
Leyla, was together with 4 of her close friends and members of "Yekêtî Xwênkaranî Kurd", in mai 1974 sentenced to death by hanging for political activism. With no defendant or juridictionary guidance in their case.
Som sitt siste ønske ved galgen ropte Leyla Qasim;
” Død over Undertrykkerne, Lenge Leve Kurdere og Kurdistan…”
As her last wish Leyla Qasim shouted:
"Death to the Oppressors, Long Live Kurds and Kurdistan..."
Layla Qassim, student ved Universitet I Bagdad, Litteraturstudier.
Leyla Qasim, student at the University In Baghad, Litterature Studies.
Azad Sulaiman Miran, student ved Universitet I Bagdad, Litteraturstudier.
Azad Sulaiman Miran, student at the University In Baghdad, Litterature Studies
Neriman Fuad Mesti, student ved Universitet I Bagdad, Litteraturstudier.
Neriman Fuad Mesti, studen at the University In Baghdad, Litterature Studies.
Hassan Hama Rasheed, student ved Universitet I Bagdad, Litteraturstudier.
Hassan Hama Rasheed, student at the University In Baghdad, Litterature Studies.
Jawad Hamawandi, kurdisk sivil arbeider.
Jawad Hamawandi, Kurdish sivil worker.
Leyla Qasim har i ettertid blitt gjengitt av mange kurdere som en martyr og hun har også blitt nevnt i flere sanger, blant annet ”Caw juana leyla”, og litterære verk, deriblant av den kjente kurdiske forfatteren Cigerwxin;
Leyla Qasim has in later times been memorated by many Kurds as a martyr and she is also mentioned in many songs, among others "Chaw cuwana Leyla", and litterature work, such as the Kurdish author Cigerxwîn:
”Leyla keça Mît û Meda
Canê xwe da di ber me da
Bijîn heçî ku canfida
Xwes bin ji te jar û geda.”
"Leyla, daugther of Mît and Med
Gave up her life for us
Long live whoever is sacrificial
Upon you (may they) be pleased, the unfortunate."
Posted: Tue Feb 07, 2006 3:56 am
